mandag 11.

1

Gjennom alle tider har språket vært en viktig del av en nasjonalbygging, og av en nasjonalfølelse til et samlet folk. Språkdebatten i Norge har vitnet om dette. Mye på grunn av at resten av Europa mente at språket var kjennemerket på en nasjon. Det var en strid mellom overklassens danske språk senere riksmål og arbeiderne med dialektene og senere landsmål. Det var viktig å samle seg rundt ett språk for å skape fellesskap.

2

Nasjonalromantikken skulle samle folket rundt en kultur, ett språk og den samme historien, derfor måtte man lage ett språk, dermed oppstod konflikter mellom overklassen og riksmålet og arbeiderne og landsmålet.

3

Henrik Wergeland og Johann Sebastian Welhaven var morsmålets besteforeldre. Wergeland var ivrig for fornorsking, og mente man ikke måtte anvende dansk når det ikke føltes naturlig. Welhaven ønsket i motsetning å ta vare på forbindelsen til Danmark, og ikke fornorske så mye at man ikke kunne forstå hverandre like godt

4

Når Asbjørnsen og Moe skrev ned heftet "Norske folkeeventyr", benyttet de seg i hovedsak av det vanlige danske skriftspråket. der de ikke kunne danske ord for den norske dialekten la de inn norske ord, på denne måten fornorsket de dansken.

5

Knud Knudsen var en husmannsson fra Agder, som var den som kom til å kjempe mest for fornorskingen av det danske skriftspråket. Han bodde for det meste i Kristiania, og var lenge ungkar. Han ønsket å reformere dansken, slik som Wergeland ønsket på 1830-tallet.

1. Avskaffelse av stum e (faa i stedet for faae).
2. Avskaffelse av dobbeltskrivning av lange vokaler (Hus i stedet for Huus, ren i stedet for reen).
3. Avskaffelse av c, ch og q for lyden k (Kontrol, Karakter og kvalm i stedet for Control, Charakter og qualm).
4. Innføring av harde konsonanter (p, k, t) etter lange vokaler (løp, Fat og Tak i stedet for løb, Fad og Tag).
5. Avskaffelse av stum d i ord som Fjeld og finde.
6. Avskaffelse av store forbokstaver i substantiv.
7. Kortformer av flere danskinspirerte ord (Mor og Far i stedet for Moder og Fader)
8. Ta i bruk norske skrivemåter som såpe, glømme og mjølk istedenfor de danske sæbe, glemme og mælk og fjerne tyske forstavinger og endinger
9. Innføre endinga -a i hunnkjønnsord og flere A-er ellers i bøyingssystemet (verb, substantiv og adjektiv)
10. Innføre diftonger

6

Ivar Aasen var en bondesønn fra Sundmøre, og viet hele sitt liv til arbeidet om å endre det norske språket til noe som ble landt landsmålet. Det var en blanding av flere dialekter i hovedsak fra nord- og vestlandet.
Han, som Knudsen, var ungkar store deler av livet og bodde i Kristiania.
Diktere som Aasmund Olvasson Vinje og Arbe Garborg er kjente diktere og forfattere som støttet Aasens arbeid.

7

Med "gradvishetens vej, ikke bråhastens vej" han ville gå gradvis frem for å gi Norge ett skriftspråk.

8

Skandinavismen gjorde at arbeidet med for å minske forskjellene mellom dansk og svensk, som resulterte i møte i Stockholm. For Norge var Knudsen og Ibsen tilstede. Noen av de nye reglene som ble innført var at aa ble erstattet av å og at substantivenes store forbokstaver skulle falle bort. Et annet viktig vedtak var at man bestemte seg for å bruke latinske bokstaver og ikke gotiske.

Disse vedtakene ikke var offisielle, men de fikk stor betydning både for lærere og elever.

9

Jamnstillingsvedtaket, eller likestillingsvedtaket gikk ut på at landsmål og riksmål skulle bli sidestilt, dette betydde at barna i skole måtte lære både riksmål og landsmål

10

Det ville gjøre det mye lettere for barna å lære når de hører det på sitt eget morsmål. Det var også en del av nasjonsbyggingen at man skulle gå bort fra dansken.