Fire Down Below

Jack Tagger er agent på oppdrag fra det føderale miljøverndirektoratet. Det er rykter om at det blir dumpet miljøgift i området rundt Appalachifjellene. Det har vært andre før ham for å finne ut av dette, men de har alle måttet bøte med livet. Da Tagger prøver å gå saken nærmere i sømmene finner ut at det er verre en fryktet. Dødelig avfall er dumpet i nedlagte gruver og det er bare snakk om tid før hele området kan være i fare for både mennesker, dyr og natur. Men det er ingen enkel affære å finne ut hvem som står bak dumpingen da befolkningen blir paralysert når han nevner noe om saken. Ingen vil snakke og frykten lyser i øynene deres. Tagger har sine mistanker om hvem som står bak og forsøker å stoppe ham, men det er ikke lett når han er han har så mange medhjelpere og ingen tørr å sladre...

Man skulle tro at en agent som var konstant i livsfare kunne virke mer enn spennende nok, men det er det ikke. Filmen beveger seg litt sakte fram og mangler tempo. Det blir rett og slett litt kjedelig å se på. Man klarer aldri helt å engasjere seg i det som foregår. Det er ikke så mye action i filmen som en kanskje hadde håpet på heller. Filmen forsøker på å fokusere en del på dramasekvenser som ikke er helt kledelig for denne filmen.

Segal er litt under par i Fire down below, og føyer eg til rekken med dårlige Segal filmer. Selv ikke kampsportsekvensene er mye å rope hurra for og en opplever også for få av dem. En del av scenene er veldig usannsynlig, det å skyte en 'flaire' ut av hånden på en fyr for så å treffe den på nytt i luften, en ganske teit bil scene, blir bare helt teit. Slutten er helt klart bedre enn begynnelsen av filmen, men en klarer aldri helt å redde stumpene. Vi får også en klisjemessig kjærlighetshistorie med på kjøpet. Helhetsopplevelsen blir dessverre veldig middelmådig og dette blir nok bare en film for Segalfans.

mandag 11.

1

Gjennom alle tider har språket vært en viktig del av en nasjonalbygging, og av en nasjonalfølelse til et samlet folk. Språkdebatten i Norge har vitnet om dette. Mye på grunn av at resten av Europa mente at språket var kjennemerket på en nasjon. Det var en strid mellom overklassens danske språk senere riksmål og arbeiderne med dialektene og senere landsmål. Det var viktig å samle seg rundt ett språk for å skape fellesskap.

2

Nasjonalromantikken skulle samle folket rundt en kultur, ett språk og den samme historien, derfor måtte man lage ett språk, dermed oppstod konflikter mellom overklassen og riksmålet og arbeiderne og landsmålet.

3

Henrik Wergeland og Johann Sebastian Welhaven var morsmålets besteforeldre. Wergeland var ivrig for fornorsking, og mente man ikke måtte anvende dansk når det ikke føltes naturlig. Welhaven ønsket i motsetning å ta vare på forbindelsen til Danmark, og ikke fornorske så mye at man ikke kunne forstå hverandre like godt

4

Når Asbjørnsen og Moe skrev ned heftet "Norske folkeeventyr", benyttet de seg i hovedsak av det vanlige danske skriftspråket. der de ikke kunne danske ord for den norske dialekten la de inn norske ord, på denne måten fornorsket de dansken.

5

Knud Knudsen var en husmannsson fra Agder, som var den som kom til å kjempe mest for fornorskingen av det danske skriftspråket. Han bodde for det meste i Kristiania, og var lenge ungkar. Han ønsket å reformere dansken, slik som Wergeland ønsket på 1830-tallet.

1. Avskaffelse av stum e (faa i stedet for faae).
2. Avskaffelse av dobbeltskrivning av lange vokaler (Hus i stedet for Huus, ren i stedet for reen).
3. Avskaffelse av c, ch og q for lyden k (Kontrol, Karakter og kvalm i stedet for Control, Charakter og qualm).
4. Innføring av harde konsonanter (p, k, t) etter lange vokaler (løp, Fat og Tak i stedet for løb, Fad og Tag).
5. Avskaffelse av stum d i ord som Fjeld og finde.
6. Avskaffelse av store forbokstaver i substantiv.
7. Kortformer av flere danskinspirerte ord (Mor og Far i stedet for Moder og Fader)
8. Ta i bruk norske skrivemåter som såpe, glømme og mjølk istedenfor de danske sæbe, glemme og mælk og fjerne tyske forstavinger og endinger
9. Innføre endinga -a i hunnkjønnsord og flere A-er ellers i bøyingssystemet (verb, substantiv og adjektiv)
10. Innføre diftonger

6

Ivar Aasen var en bondesønn fra Sundmøre, og viet hele sitt liv til arbeidet om å endre det norske språket til noe som ble landt landsmålet. Det var en blanding av flere dialekter i hovedsak fra nord- og vestlandet.
Han, som Knudsen, var ungkar store deler av livet og bodde i Kristiania.
Diktere som Aasmund Olvasson Vinje og Arbe Garborg er kjente diktere og forfattere som støttet Aasens arbeid.

7

Med "gradvishetens vej, ikke bråhastens vej" han ville gå gradvis frem for å gi Norge ett skriftspråk.

8

Skandinavismen gjorde at arbeidet med for å minske forskjellene mellom dansk og svensk, som resulterte i møte i Stockholm. For Norge var Knudsen og Ibsen tilstede. Noen av de nye reglene som ble innført var at aa ble erstattet av å og at substantivenes store forbokstaver skulle falle bort. Et annet viktig vedtak var at man bestemte seg for å bruke latinske bokstaver og ikke gotiske.

Disse vedtakene ikke var offisielle, men de fikk stor betydning både for lærere og elever.

9

Jamnstillingsvedtaket, eller likestillingsvedtaket gikk ut på at landsmål og riksmål skulle bli sidestilt, dette betydde at barna i skole måtte lære både riksmål og landsmål

10

Det ville gjøre det mye lettere for barna å lære når de hører det på sitt eget morsmål. Det var også en del av nasjonsbyggingen at man skulle gå bort fra dansken.

Knut Hamsun

Hamsun slaktet samtidslitteraturen, og da spesielt Ibsen, da han reiste rundt og holdt foredrag i 1891. Han mente at samtidslitteraturen var fylt av billige ytre psykologi og typer. Norge hadde nå begynt hale innpå resten av Europa når det kom til litterær utvikling.

Knut Hamsun, født 4. august 1859 i Vågå, var en norsk forfatter. Han regnes som en av det 20. århundres mest innflytelsesrike litterære stilister, og fikk Nobelprisen i litteratur i 1920. Hans forfatterskap strekker seg over 70 år varierer seg veldig når det gjelder tema og miljø.

Han blir ofte kalt for en nyromantiker fordi skildringene hans i litteraturen ikke alltid var sanne, men det viktigste for han var å få beskrevet vårt indre sjeleliv og vår gamle natur som var uberørt.

Romanen Sult regnes som Knut Hamsuns gjennombrudd. Den ble utgitt i 1890 og regnes som selvbiografisk. Ett år etter utgivelsen var økonomien til Hamsun på vei oppgover. Sult er skrevet i jeg-form og hovedpersonen er en ukjent og fattig kar som prøver å livnære seg som forfatter i Christiania. Han lever konstant på sult grensen og prøver desperat og holde verdigheten oppe.

Knut Hamsun var veldig kritiserende av samtids litteraturen og opptatt av og bryte med det tradisjonelle. Det inneholder mye fremtidspessimisme og jeg personen er alltid på sultegrensen. Han sliter med å holde seg selv oppe. Menneskesinnet står også for første gang i fokus ved stadig skildringer av personens opplevelser og tanker.

Trainspotting

Filmen forteller historien gjennom bilder og lyd. En film forteller en historie sett utenfra, der vi følger handling gjennom kamera. Fortellingen kan derfor bli vinklet slik som kamera vil. I klippet fra Trainspotting følger vi en dop avhengis side av fortelling ikke han som selger dopet, taxisjåføren eller sykesøstrene sin side. Men filmer kan også få med seg flere sider av samme fortelling.

I denne filmen er det brukt flere virkemidler. Det begynner med klippingen når det virker som han hoppet rett inn i stua til en mann. Så la jeg merke til musikken som var en kontrast til bildet man så. Flere steder er det brukt effekter, som når han faller gjennom gulvet og når man ser stoffet i sprøyten gå inn i blodet. Kamera vinkelen endres flere ganger, når vi går fra å se hendelsene uttenfra til å se det som hovedpersonen ser. Det skifter også fra froskeperspektil vil fugleperspektiv.

Filmfortellinger skiller seg ganske mye fra skjønnlitterære fortellinger. I litteraturen er det mer rom for tolkning selv, ved at man ikke vet hvordan ting ser ut og man må finne det ut selv. I filmer blir bildet og lyd satt sammen slik at det danner en stemning rundt det hele, som man ikke får i litteraturen.

det moderne prosjektet

Jean-Jeaques Rousseau mente atutvikling gikk i feil retning. Den moderne sivilisasjonen gjorde at mennesker levde et kunstig liv preget av materialisme og egoisme. Med utsagnet ”Tilbake til naturen!” mente han at menneskene burde gå tilbake til en naturligtilstand som var forlatt.
Romantikken var anti moderne og moderne på den måten at man mente at man burde gå tilbake til å leve i ett med naturen. Gå vekk fra eiendomsrett på jord og leve kunstige liv. På den måten går man i motsatt retning av moderniseringen. Samtidig mente man at folket skulle ha makten, folkesuvereniteten oppstod, og er i dag det grunnloven er bygget på i dag.
I ”dovenskab i regnveir” skriver Wergeland om arbeidere på et steinbrudd som ikke vasker seg eller skifter klær. Denne teksten som er ment for arbeiderne, viser han at han også har ideer fra det moderne prosjektet. Han vil med teksten opplyse arbeiderne om hva arbeiderne burde gjøre i stede for å sove bort tiden.

Meg selv

Meg selv av Henrik Wergeland ble skrevet 1841 og ble første gang utgitt i Christianiaposten. Diktet er et resultat av kritikk som var rettet mot Wergeland og hans oppførsel. Det var en anonym skribent som hadde skrevet at Wergeland var oppirret og i slet lune. Dette stod på trykk i Morgenbladet, og som svar skrev Wergeland diktet ”meg selv”.
I diktet skriver Wergeland om glad og rolig han er. Han skriver om seg selv og hans tanker og følelser rund forskjellige ting i livet sitt. Som ”Når jeg lukter til et grønt blad, glemmer jeg bedøvet fattigdom, rikdom, fiender og venner”. Diktet er skrevet med frie former, det er ikke opp på noen spesiell måte, mulig fordi han ikke ville virke sur, men heller avslappet og rolig.
Wergeland brukte kritikken mot seg til å lage diktet og hele diktet går med på å motbevise skribenten i Morgenbladet, og hvordan han bruker kritikken til noe godt i stede for å bli sur. Wergeland hadde mange fiender og følte muligens at han hadde noe å bevise ovenfor dem.
I diktet har Wergeland brukt masse besjeling, hvor han flere seder sammenligner seg selv og fenomener i naturen som ”som insekts stikk i muslingen, avler fornærmelser kun perler i mitt hjerte”. Her beskriver han hvordan han bruker kritikken til noe positivt, ved å lage et dikt ut av kritikken.

Matt 18.20

Matt 18.20
Matt 18.20 har som tema raseskille, religionstolkning og samfunnskritikk. Der handlinger er lagt til en hvit kirke, hvor en svart person kommer inn. De hvite hater den svarte som står i døråpningen. Det er vinklet slik at de hvite er overlegne i forhold til den svarte, på den måte at han ikke har adgang og hvordan menneskene ser på denne mannen. På den måten blir raseskillet et tema i teksten.
Poenget i novellen kommer helt på slutten av novellen, der det blir hintet til at denne personen er Jesus. Dette får frem hvor sikre de hvite er på at de alltid har rett. Slik at når Jesus er beskrevet som hvit i bibelen er det ikke mulig at han kan ha vært svart i virkeligheten.
Hele novellen er en kritikk mot samfunnet på 1950 -60 tallet, hvor raseskillet i Amerika var som verst. Novellen beskriver hvor fælt det var og hvor feil man tokk. De hvite trodde de var mye bedre enn de svarte og ikke kunne gjøre feil. I novellen gjør de hvite det motsatte av den kristne tro ved å behandle den svarte som de gjør, dette viser at alle kan gjøre feil.
Virkemidlene i novellen er kontraster ved svart hvit og liv og død, men også likheter der negeren blir sammenlignet med Jesus og hele prosessen fra han blir tatt til han blir drep er veldig lik. Frampek er også et virkemiddel som blir brukt.