Trainspotting

Filmen forteller historien gjennom bilder og lyd. En film forteller en historie sett utenfra, der vi følger handling gjennom kamera. Fortellingen kan derfor bli vinklet slik som kamera vil. I klippet fra Trainspotting følger vi en dop avhengis side av fortelling ikke han som selger dopet, taxisjåføren eller sykesøstrene sin side. Men filmer kan også få med seg flere sider av samme fortelling.

I denne filmen er det brukt flere virkemidler. Det begynner med klippingen når det virker som han hoppet rett inn i stua til en mann. Så la jeg merke til musikken som var en kontrast til bildet man så. Flere steder er det brukt effekter, som når han faller gjennom gulvet og når man ser stoffet i sprøyten gå inn i blodet. Kamera vinkelen endres flere ganger, når vi går fra å se hendelsene uttenfra til å se det som hovedpersonen ser. Det skifter også fra froskeperspektil vil fugleperspektiv.

Filmfortellinger skiller seg ganske mye fra skjønnlitterære fortellinger. I litteraturen er det mer rom for tolkning selv, ved at man ikke vet hvordan ting ser ut og man må finne det ut selv. I filmer blir bildet og lyd satt sammen slik at det danner en stemning rundt det hele, som man ikke får i litteraturen.

det moderne prosjektet

Jean-Jeaques Rousseau mente atutvikling gikk i feil retning. Den moderne sivilisasjonen gjorde at mennesker levde et kunstig liv preget av materialisme og egoisme. Med utsagnet ”Tilbake til naturen!” mente han at menneskene burde gå tilbake til en naturligtilstand som var forlatt.
Romantikken var anti moderne og moderne på den måten at man mente at man burde gå tilbake til å leve i ett med naturen. Gå vekk fra eiendomsrett på jord og leve kunstige liv. På den måten går man i motsatt retning av moderniseringen. Samtidig mente man at folket skulle ha makten, folkesuvereniteten oppstod, og er i dag det grunnloven er bygget på i dag.
I ”dovenskab i regnveir” skriver Wergeland om arbeidere på et steinbrudd som ikke vasker seg eller skifter klær. Denne teksten som er ment for arbeiderne, viser han at han også har ideer fra det moderne prosjektet. Han vil med teksten opplyse arbeiderne om hva arbeiderne burde gjøre i stede for å sove bort tiden.

Meg selv

Meg selv av Henrik Wergeland ble skrevet 1841 og ble første gang utgitt i Christianiaposten. Diktet er et resultat av kritikk som var rettet mot Wergeland og hans oppførsel. Det var en anonym skribent som hadde skrevet at Wergeland var oppirret og i slet lune. Dette stod på trykk i Morgenbladet, og som svar skrev Wergeland diktet ”meg selv”.
I diktet skriver Wergeland om glad og rolig han er. Han skriver om seg selv og hans tanker og følelser rund forskjellige ting i livet sitt. Som ”Når jeg lukter til et grønt blad, glemmer jeg bedøvet fattigdom, rikdom, fiender og venner”. Diktet er skrevet med frie former, det er ikke opp på noen spesiell måte, mulig fordi han ikke ville virke sur, men heller avslappet og rolig.
Wergeland brukte kritikken mot seg til å lage diktet og hele diktet går med på å motbevise skribenten i Morgenbladet, og hvordan han bruker kritikken til noe godt i stede for å bli sur. Wergeland hadde mange fiender og følte muligens at han hadde noe å bevise ovenfor dem.
I diktet har Wergeland brukt masse besjeling, hvor han flere seder sammenligner seg selv og fenomener i naturen som ”som insekts stikk i muslingen, avler fornærmelser kun perler i mitt hjerte”. Her beskriver han hvordan han bruker kritikken til noe positivt, ved å lage et dikt ut av kritikken.