Trainspotting

Filmen forteller historien gjennom bilder og lyd. En film forteller en historie sett utenfra, der vi følger handling gjennom kamera. Fortellingen kan derfor bli vinklet slik som kamera vil. I klippet fra Trainspotting følger vi en dop avhengis side av fortelling ikke han som selger dopet, taxisjåføren eller sykesøstrene sin side. Men filmer kan også få med seg flere sider av samme fortelling.

I denne filmen er det brukt flere virkemidler. Det begynner med klippingen når det virker som han hoppet rett inn i stua til en mann. Så la jeg merke til musikken som var en kontrast til bildet man så. Flere steder er det brukt effekter, som når han faller gjennom gulvet og når man ser stoffet i sprøyten gå inn i blodet. Kamera vinkelen endres flere ganger, når vi går fra å se hendelsene uttenfra til å se det som hovedpersonen ser. Det skifter også fra froskeperspektil vil fugleperspektiv.

Filmfortellinger skiller seg ganske mye fra skjønnlitterære fortellinger. I litteraturen er det mer rom for tolkning selv, ved at man ikke vet hvordan ting ser ut og man må finne det ut selv. I filmer blir bildet og lyd satt sammen slik at det danner en stemning rundt det hele, som man ikke får i litteraturen.