Meg selv

Meg selv av Henrik Wergeland ble skrevet 1841 og ble første gang utgitt i Christianiaposten. Diktet er et resultat av kritikk som var rettet mot Wergeland og hans oppførsel. Det var en anonym skribent som hadde skrevet at Wergeland var oppirret og i slet lune. Dette stod på trykk i Morgenbladet, og som svar skrev Wergeland diktet ”meg selv”.
I diktet skriver Wergeland om glad og rolig han er. Han skriver om seg selv og hans tanker og følelser rund forskjellige ting i livet sitt. Som ”Når jeg lukter til et grønt blad, glemmer jeg bedøvet fattigdom, rikdom, fiender og venner”. Diktet er skrevet med frie former, det er ikke opp på noen spesiell måte, mulig fordi han ikke ville virke sur, men heller avslappet og rolig.
Wergeland brukte kritikken mot seg til å lage diktet og hele diktet går med på å motbevise skribenten i Morgenbladet, og hvordan han bruker kritikken til noe godt i stede for å bli sur. Wergeland hadde mange fiender og følte muligens at han hadde noe å bevise ovenfor dem.
I diktet har Wergeland brukt masse besjeling, hvor han flere seder sammenligner seg selv og fenomener i naturen som ”som insekts stikk i muslingen, avler fornærmelser kun perler i mitt hjerte”. Her beskriver han hvordan han bruker kritikken til noe positivt, ved å lage et dikt ut av kritikken.